Logo2

Sikfiske på isen

Siken er en utrettelig vandrer og stimfisk. Utfordringen er at siken kan opptre svært forskjellig fra vann til vann, og dermed være vrien å finne. Lokalkunnskap er derfor viktig. Likevel finnes det noen småtriks for å lete opp siken. Det å fiske oppunder isen rett etter islegging og på senvinteren gir generelt mer fisk enn andre steder i vannet. På nylagt is finner man i tillegg siken veldig nær land og inne på grunner, ofte på røyevarp, der rogn står på menyen. Stort sett finner man siken på grunnene og ned til en fire til seks meter. Likevel bør man være tilbøyelig til å fiske dypere ettersom siken kan gå pelagisk (i de frie vannmasser). Fôring kan være effektivt til sik. Enkel løsfôring med oppkuttet mark og frossen fjærmygg, som kan kjøpes i dyrebutikker, er effektivt. Strø en håndfull ned i ett eller flere hull innefor et lite areal.

Ettersom siken ikke er av de grådigste fiskene under isen, har liten munn, og også lever av organismer og insekter av den lille sorten, bør man tenke lett utstyr og små kroker. En mormyshska er førstevalget. Utover vinteren kan fiske med mormyskha og en agnet opphengerflue gi gode fangster på litt dypere vann. På vårisen er grunne områder med mudderbunn stedet å forsøke. Når sollyset slipper mer gjennom isen våkner insekter til liv og lokker siken inn. Alt fra knallrøde til litt mer ”slitte” rødfarger er gode sikfarger, men også svart, sølv og gull kan gi fine fangster.

Et godt alternativ til mormyshka kan være å benytte en krok med sylskarp spiss i ca størrelse 10 -14, avhengig av potensiell størrelse på siken. Over krokøyet klemmes et litt større splitthagl fast, gjerne med litt rød lakk på. Blyet bør festes slik at kroken peker litt nedover i vannet. Da får man en fin kroking i overmunnen på siken.

Kombiner også ulike redskaps fortrinn. For eksempel vil en blink eller pimpel synes på lang avstand og lokke fisk. Tar man så og presenterer en liten snerten mormyshka, vil nappet ofte komme umiddelbart.

BIGtheme.net Joomla 3.3 Templates