Logo2

Wobblerfiske

Mange forbinder wobblere med store utgaver og som typisk spesialisert dorgeredskap, men de finnes også i mikrostørrelser som blant annet kan kastes fra land. Med slike små fristelser lar blant annet ørret og abbor seg lokke. En mikrowobbler er maks 5 til 6 cm lang, en lengde og størrelse all ørret over et par hundre gram finner interessant. Dette er typisk yngel- og småfiskstørrelse, og vanlig mat for ørret og abbor fra små skogstjern til store innsjøer.

Det ultralette utstyret er som skapt for slikt fiske. Stanga bør ha en aksjon som gir litt snert i kastet, beregnet for kastervekter fra 2-10 gram. Snella bør være liten med forholdsvis grunn spole i klasse ca.1000. Tynn sene gir mindre friksjon og dermed lenger kast. Multisene er sterkt og diameteren kan slankes, og er å anbefale til lett mikrofiske. Med ei multisene på 0,10-,012mm flyr sene av spolen uten særlig kraftforbruk. I tillegg gir den bedre kontakt med wobblerens gange i vannet, og man får raskere føling om det er fisk bortpå.

Mikrowobblere kommer i flytende og synkende utgaver.

Den synkende utgaven synker straks den treffer vannet. Når innsveivningen starter oppsøker den et spesifikt svømmedyp, som avhenger av wobblerens utforming, vinkel og størrelse på styreskjeen, samt senefestes plassering. Varianten kan i stor grad fiskes lik en sluk, der den under pauser i innsveiving vil synke lik et småskjelvende eller krampeaktig individ, noe som gir jaktende fisk hint om at den her har med en skadet småfisk å gjøre.

En flytende wobbler vil duppe i vannoverflaten når den kastes ut. Ved innsveivning dykker den til sitt svømmedyp. Men der en synkende wobbler vil synke under innsveivningstopp, vil en flytende stige mot vannoverflaten. Ved stadig å endre innsveivningstempoet kan man dermed variere en flytende wobblers svømmestil i utallige bevegelser. En flytende variant vil også sjelden hekte seg i bunnvegetasjon eller uryddig bunn, og er generelt enklere å håndtere på svært grunt vann.

Mange tror det å kaste langt er nødvendig for å få fisk. Men i stedet for å kaste langt og på måfå, er det langt mer effektivt å kaste kort og målrettet. Det er også langs land småfisk generelt oppholder seg, og er dermed et hyppig benyttet jaktområde for større fisk på jakt etter småfisk. Det er derfor lurt å kaste langsmed vannkanten. Er det ikke napp å få nær land, bør man fortsette å kaste til sidene, men nå ved å vinkle kastet noen meter lenger ut, helst i marbakken, altså i overgangen mellom grunt og dypt vann, for å forsøke å treffe på patruljerende fisk. Det er gjerne langs marbakken disse svømmer, på jakt etter et enkelt bytte eller for raske angrep inn på grunt vann. En liten fiskeimitasjon som har forvirret seg ut på dypere vann vil vanligvis tirre jaktinstinktet og ofte gi et brutalt hogg i stanga.

En mikrowobbler skal imitere en liten yngel eller småfisk. Det finnes flere varianter lik ekte byttefisk. I mindre skogs- og myrtjern hvor det finnes ørekyte, fisker som regel en imitasjon av denne godt. Finnes det abbor, bør en mer fargerik abborvariant forsøkes. Ørret sper gjerne på med abboryngel på menyen. I litt større vann kan typiske småørretimitasjoner gi fin fisk.

BIGtheme.net Joomla 3.3 Templates